Tre globale vinnernæringer

Nyheter 11, April 2012

Jeg var så heldig å bli invitert til BIs presentasjons dag; ”Et Kunnskapsbasert Norge” og det ga meg en kraftig inspirasjon og glede, ikke minst på nasjonens vegne. Forskningen dokumenterer hva vi tradisjonelt har lykkes med i Norge, hvor verdiskapningpotensiale ligger og hvilke bransjer-/næringer vi har størst mulighet for å utvikle positivt i ett globalt perspektiv, de neste 10 årene. Hadde jeg fått denne inputen som fersk student, hadde det kanskje påvirket både utdannelse og veivalg, hvem vet, skriver Ola Kleiven styreleder og eier av Anoco Management AS.

Norge har utviklet tre globale næringer, offshorenæringen, den maritime næringen og sjømat, som har det som skal til for å lykkes internasjonalt. Det viser en studie fra Handelshøyskolen BI.

Referanse:

Forskerne; Torger Reve og Amir Sasson (2012): Et Kunnskapsbasert Norge. Universitetsforlaget. Resultatene ble presentert 19. januar 2012 på konferansen ”Fremtidens Næringsliv” på Handelshøyskolen BI.

 

Nedenstående i kursiv er sitat fra BIs pressemelding.

BI FORSKNING: Et Kunnskapsbasert Norge

Nasjoner og regioner konkurrerer om å være mest mulig attraktiv som lokalisering for kunnskapsbasert næringsliv. Oljelandet Norge har lenge levd på den grønne gren, og har klart seg bra også under det økonomiske ruskeværet som den internasjonale finanskrisen har forårsaket.

Selv om det nylig er gjort nye store oljefunn i Nordsjøen, vil inntektene fra oljeforekomstene en dag ta slutt. Norge er et riktig så vakkert land, men ligger ikke i nærheten av verdens navle. Oljelandet har dessuten et kostnadsnivå på topp i verden.

Hvordan kan norske bedrifter hevde seg i den internasjonale konkurransen? Hvordan kan norske regioner gjøre seg attraktive for internasjonalt næringsliv i konkurranse med både Asia og resten av verden?

Fremtidens norske næringsliv må være kunnskapsbasert, endringsdrevet, globalt og miljørobust.

 

Jakten på vinnere

Reve har ledet forskningsprosjektet ”Et Forskningsbasert Norge” ved Handelshøyskolen BI. Et team på 17 forskere og like mange studentassistenter har gjennomført en strategisk analyse av 13 av Norges viktigste næringer.

De undersøkte bransjene utgjør 80 prosent av verdiskaping og 70 prosent av sysselsettingen i norsk næringsliv.

BI-professor Reve har utviklet en ”smaragdmodell” for å måle næringenes attraktivitet langs følgende seks dimensjoner:

  • 1. Klyngeattraktivitet måles ved kritisk masse av bedrifter som er      lokalisert innenfor en næring eller et sammenhengende næringsmessig      kunnskapsfelt.
  • 2. Utdanningsattraktivitet betyr at vi har et skole- og      universitetssystem som utdanner et tilstrekkelig antall kandidater med de      kompetanser og kvaliteter som næringslivet har behov for.
  • 3. Talentattraktivitet betyr at næringen er i stand til å tiltrekke      seg en overproporsjonal andel av de talentene som er tilgjengelige på      arbeidsmarkedet. Kvalitet er viktigere enn antall, og det er viktig at en      næring lykkes i å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft fra utlandet.
  • 4. Forsknings- og innovasjonsattraktivitet sier noe om i hvilken grad Norge hevder seg i      toppklasse innenfor det kunnskapsfeltet og de globale næringene hvor vi er      store internasjonalt.
  • 5. Eierskapsattraktivitet sier noe om hvor god en næring er til å      tiltrekke seg kompetente eiere i alle faser av den industrielle      utviklingen, fra den risikofylte tidligfasen til den kommersielle      høstningsfasen.
  • 6. Miljøattraktivitet betyr at bedriftene er i stand til å møte de      nye miljø- og klimakravene, for eksempel med hensyn til CO2-utslipp. Vi      snakker om at bedriftene må være miljørobuste.

I tillegg til å score høyt på de seks undersøkte dimensjonene, må bedriftene evne og utnytte sin attraktivitet gjennom samarbeid og rivalisering med andre bedrifter. De må skape en egen kunnskapsdynamikk.

 

Tre globale kunnskapsnav

Norges rikdom synes uløselig knyttet til vann og hav. Her ligger våre viktigste konkurransefortrinn, fra vannkraft til subsea teknologi.

Studien identifiserer tre globale kunnskapsnavn, som representerer Norges mest internasjonale næringer: olje og gass, den maritime næringen og til dels sjømat. Olje og gass og maritim er i dag så sterkt overlappende at de er i ferd med å vokse sammen til ett globalt kunnskapsnav: Offshore.

Norges globale vinnernæring er offshorenæringen. Næringen er utviklet i skjæringspunktet mellom offshore hydrokarboner, maritim teknologi og hungrende europeiske energimarkeder. Dette er en næring som bærer store deler av vår industrielle kunnskapskapital, og det er stor grunn til å tro at nettopp offshorenæringen også vil spinne av ny næringsvirksomhet innen fornybar energi og i utnytting av andre naturressurser knyttet til hav og havbunn.

Sjømat er en mindre og mer spesialisert næringsklynge, og næringen er kritisk avhengig av lakseoppdrett.
Næringen har en sterk syklisk markedskarakter, omtrent som den vi kjenner fra skipsfarten.

 

Så langt sitat fra BI.

Naturgitte forutsetninger.

Norge har ikke bare olje- og gass forekomstene, men også naturgitte forutsetninger for å drive oppdrettsnæring i form av dype fjorder og gunstig klima, takket være Golfstrømmen. I tillegg er oppdrett av fisk sannsynligvis den mest effektive formen for animalsk matproduksjon som vi kjenner til. Fiskemel og fiskeolje er alminnelig handelsvare og kan like gjerne brukes som fõr til husdyr som til fisk. Men fisken gir mest næring igjen i forhold til det fõret som går med. Det skal imidlertid sies at mye tyder på at flere arter av såkalt industrifisk beskattes over bærekraftig nivå. En forsvarlig regulering av dette fisket er avgjørende, både i et miljøperspektiv, og med tanke på langsiktig gode rammebetingelser for fiskeoppdrett. Kontroll med sykdom og lus i oppdrettsnæringen er én annen utfordring som må finne sin løsning. Verdens befolkning trenger den norske laksen.

Internasjonale risikonæringer med kraftige markedssvingninger er på en måte en norsk forretningsdisiplin. Vi liker å ta risiko, og vi liker å vinne. Våre suksessfaktorer er evnen til raske beslutningsprosesser og derved evnen til rask omstilling og rask utnyttelse av de muligheter som dukker opp.

 

Tradisjonell industri og næringsliv i fastlands Norge.

Den tradisjonelle fastlandsindustrien er også i kraftig endring. Tungindustri-/råvareprduksjon presses av norsk lønnsnivå, men reduksjon i den kraftkrevende industrien har så langt bl.a. reddet strømforsyningen til husholdningene. Men det skapes nye næringer og fastlandsindustrien i Norge er i god vekst. Går en bak ”produksjons kodene” vil en se at mye av denne produksjonen også er på ”offshore initiativ”, så det gjelder at innlandsindustrien passer på balansen, slik at de finner nye produkter og markeder utenom offshore, mens de ennå har god styringsfart.

En tradisjonell industripåstand er at det er vanskelig å utvikle produksjon på områder hvor vi ikke har hendene på den daglige produksjon og de daglige utfordringene. I tillegg ligger de store konsumentmarkedene lagt fra oss, og vi er tradisjonelt dårlig på markedsføring. Vi har i beskjeden omfang tilgang på tilstrekelig risikokapital, selv om det finnes enkeltstående hederlige unntak. Vi kommer nok til å fortsette å utvikle nye, avanserte kunnskapsbedrifter for utenlandske eiere, slik vi har gjort innen bl.a. innen IT og farmasi.

Jeg var så heldig å bli invitert til BIs presentasjons dag; ”Et Kunnskapsbasert Norge”, og det ga meg en kraftig inspirasjon og glede, ikke minst på nasjonens vegne. Forskningen dokumenterer hva vi tradisjonelt har lykkes med i Norge, hvor verdiskapningspotensialet ligger, og hvilke bransjer-/næringer vi har størst mulighet for å utvikle positivt i ett globalt perspektiv, de neste 10 årene. Hadde jeg fått denne inputen som fersk student, hadde det kanskje påvirket både utdannelse og veivalg, hvem vet? Uansett ville det gitt, som Aftenposten slogan; ”Solid bakgrunn for egne meninger”, og ikke mer eller mindre tilfeldige valg ut fra omgivelsene, der og da. Tilfeldigheten ville at jeg allikevel har jobbet innen alle de definerte vinnernæringene som er; olje og gass, offshore-/ maritime og fiskeri-/havbruk. Jeg har ikke jobbet som fagspesialist, men som leder med fokus på prosesser, organisasjonsutvikling og lønnsomhet. Det er en næringslivsleders rolle å sørge for at bedriften drives rasjonelt, lønnsomt og tar de riktige veivalg, for å sikre investorenes, så vel som de ansattes og samfunnets, interesser.

Dette gir meg ett innholdsrikt (nærings) liv med mange utfordringer og kompletterende erfaringer.

Tags: , , , , ,