Rekordår i antall konkurser

Nyheter 3, February 2010

2009 er trolig verste konkursåret på minst 15 år skriver Siri Gedde-Dahl i E24.no og med referanse til Underdirektør Karl Erik Rørmark ved Konkursregisteret som bekrefter at 2009 kan bli det året med flest konkurser og tvangsavviklinger siden registeret ble etablert i 1993.

De aller fleste av oss har ett sterkt ønske om å overleve

Når gründeren står på podiet med fasiten og mottar prisen for en vellykket bedrift, med vekst i omsetning, lønnsomhet og antall ansatte, er det som om OL-brusen strømmer inn over oss som er til stede, skriver Ola Kleiven, styreleder og eier av Anoco Management AS, i en kommentar til antall konkurser 2009.

Konkurser treffer først og fremst eiere og ikke minst ansatte med familier, -for grunderbedrifter er dette gjerne samme sak. Det er ingen tvil om at konkurser er smertefullt for de som blir berørt, også for leverandører, kunder og lokalsamfunnet forøvrig, men i mange tilfeller fører dette mye positivt med seg. Alle våre store og små industri- og handels samfunn har nemmelig en verdi som sjelden kommer frem i lyset, nemlig en kultur for industri, handel, skipsfart, offshore eller annet. For eksempel kan arbeidere som i generasjoner har arbeidet i industrien og tilegnet seg struktur, systematikk, skiftproduksjon og rutiner, lett omstilles til å gjøre det samme på produkter og områder som er tidsaktuelle og fremtidsrettede, dvs. å bruke miljø og ressurser rett. Blant mine mange roller i livet har jeg forsøkt å drive industriell produksjon i ett samfunn med bønder og elgjegere og vet hvilke ekstra komplikasjoner det kan medføre.

Det er mange eksempler på at når tunge hjørnesteinsbedrifter (gjerne overmodne) har måtte legge ned, blomstrer grunderbedrifter og nyetableringer med aktuelle, tidsanpassede og fremtidige produkter og tjenester. For oss som har deltatt i næringslivet noen tiår, er hjørnesteinsbedrifter som; Norsk Jernverk, Kongsberg, Raufoss og sist men ikke minst, redusert aktivitet ved Norsk Hydro, Hærøya/Porsgrunn, eksempler på gode omstillinger for “livet etter døden”. Alle disse har mangfold og flere levedyktige arbeidsplasser i dag, enn den gang hjørnesteinsbedriften var helt avgjørende for lokalsamfunnet.

Positiv oppmerksomhet.

Det har etter hvert etablert seg flere nominasjoner og kåringer av nyetableringer. Innovasjonsbedrifter som gjerne måles på kriterier rundt vekst i omsetning, antall ansatte og lønnsomhet. Bl.a. har Ernst & Young i mange år hatt en omfattende evaluering av bedrifter over hele landet, som etter lokale og regionale kåringer, ender opp med prisen, “Entrepreneur of the year”. DN med partnere har ”Årets Gaselle”, Forskningsrådet har ”Innovasjonsprisen” og Kapital (med god hjelp fra Dun & Bradstreet) startet i 2008 med å kåre ”Norges beste Næringsby” (min 5000 innbyggere). I 2008 ble det Måløy, i 2009 ble det Porsgrunn.

Felles for alle disse kåringene er en omfattende gjennomgang av kandidatene, gjerne med lokale kåringer, før det hele ender opp i en nasjonal kåring. Jeg har vært til stede på flere slike kåringer og det er alltid like fascinerende og rørende å høre ”gründernes” historie om hvordan de satset alt (belånt over pipa) på en ide, for å realisere sine drømmer. Jeg husker spesielt godt en kåring hvor gründeren fortalte; ”Vi fikk ikke banklån, så for 6 år siden pantet jeg huset og lånte 500 000,- til en maskin jeg mente vi trengte. I dag står jeg her med 1. prisen, for en vellykket bedrift, og deler gleden med våre 30 ansatte”. Når gründeren står på podiet med fasiten, og mottar prisen for en vellykket bedrift, med vekst i omsetning, lønnsomhet og antall ansatte, er det som om OL-brusen strømmer inn over oss som er til stede.

Likeledes har NTNU (og sikkert andre) påbygnings studier med ett Entreprenør år, hvor studentene på grunnlag av forskningsresultater som, ligger i skuffen hos en eller annet professor, eller andre kompetente ideer, starer en ”lekebedrift” hvor studentene inntar de ulike lederroller som i en vanlig bedrift, og gjerne driver dette frem til en virkelig bedrift. Overstående eksempler på ulike priser, sammen med andre innovasjons skapende stimulanser, skaper således mye positiv oppmerksomhet og er en kilde til å stimulere nysatsning, teknologiutvikling, vekst og sysselsetting. Statistikken for vekst i innlandsproduksjonen er bedre enn det vi til daglig hører om, fordi pressen gjerne vil fokusere på katastrofer, fremfor suksess historier.

Jeg husker godt ett besøks hos Norsk Hydros direktør, ett sted i Telemark, i midten av 80 tallet. Norsk Hydro hadde i sin tid bygd fabrikkene, boligene, skoler og barnehager, slik at direktørens rolle også nærmest ble som en lokal borgermester, noe som han spøkefullt betegnet som følger; ”Når du er direktør her er du en virkelig direktør, ikke bare en ”asfaltdirektør” som dere”.

Jeg er imidlertid glad for at jeg forble en ”asfaltdirektør” i mer dynamiske miljøer, det er absolutt å foretrekke fremfor kraftkrevende tungindustri som til slutt ikke er omstillingsbar, tunge hjørnesteinsbedrifter som før eller siden går ut på dato.

Tags: , , , , , ,