Skrevet for Kapital no 16/2003

Norsk Industri – Rett øst?

Nyheter 3, August 2003

Hva vi skal leve av når oljen tar slutt? skriver Ola Kleiven, styreleder og eier av Anoco Management AS.

Det konkurranseutsatte næringsliv sliter. Mange bedrifter legger ned, flagger ut eller reduserer bemanningen, mens offentlig sektor øker. Det store spørsmålet blir hva vi skal leve av når oljen tar slutt. I dag ser vi to dramatiske hovedstrømmer innen industrien: Den ene til Øst-Europa og den andre til skifteretten.

Undertegnede mener situasjonen er i ferd med å bli kritisk, og at vi trenger en mer konstruktiv, aktiv og løsningsorientert innstilling. Med de store og alvorlige utfordringene som nå preger hverdagen for mange av oss, må vi å få i gang en prosess for å finne nye, konstruktive ideer og tiltak for å videreutvikle det konkurranseutsatte næringsliv. I tillegg mener vi det er behov for å få temaet høyere opp på den politiske dagsorden.

Tallene taler for seg. Med referanse til Prosessindustriens Landsforenings årsmelding for 2002 er den gjennomsnittlige lønnsveksten i Norge nå i underkant av seks prosent, mot 3,5 prosent hos våre viktigste handelspartnere. Fordi lønnskostnadene i utgangspunktet allerede er høye, innebærer dette at vi på de fleste eksportområder priser oss ut av markedet. I tillegg er hele 20 prosent av den yrkesaktive befolkningen i Norge enten sykmeldt, på attføring eller uføretrygdet. Dette koster samfunnet 60 milliarder årlig. I prosessindustrien er nå sykefraværet 45 % høyere enn i 1995. Er det rimelig at dette nivået skal være så høyt?

Hva med de nye reglene for fri flyt av arbeidskraft innen Europa innføres i mai neste år? Vil østeuropeerne flømme inn og konkurrere ut norske arbeidstagere, eller vil de bare fylle opp de jobbene vi nordmenn ikke vil ha? Hvilken effekt vil dette ha på arbeidskraftkostnadene i Norge på sikt?

Vi forsetter å eksportere kraftkrevende, ubearbeidede råvarer (aluminium, metaller, fisk etc), mens den arbeidsintensive verdiskapningen forsvinner. Enkelte hevder at Norge skal stå for utvikling, design og high tech, men blir ikke dette som å jobbe i ett vakuum hvor innspill, daglig problemstillinger og ideer forsvinner? Er det ikke en forutsetning å ha hendene på de daglige problemstilingene for å forstå hvor skoen trykker og derved kunne utvikle smartere og bedre produksjonsprosesser og produkter?

Det finnes sikkert eksempler på at utflytting av arbeidsplasser kan være riktig, spesielt for modne produkter – såkalte ”milk cow’s”. Men vi bør holde på utvikling og oppbygging av nye produkter og la lavkostlandene produsere arbeidsintensive produkter på utfasing. Da slipper vi å bli utkonkurrert på hjemmebane med utflaggede produkter og kan konsentrere oss om oppbygging av tidsaktuelle fremtidsprodukter.

Vi tror blant annet det ville vært svært interessant å gå tettere inn på hva de suksessfulle EU-regionene gjør i forhold til innovasjon og verdinettverk (næringsklynger). For eksempel er Kempen, i nærheten av Antwerpen i Belgia, et av de mest interessante eksempler innen EU. På slutten av 1990-tallet var Kempen preget av nedskjæringer i industrien og høy arbeidsledighet. En større industribedrift tok initiativet til å knytte små lokale underleverandører tettere til seg i et gjensidig forpliktende samarbeid. Lokale myndigheter innenfor arbeidsmarked og infrastruktur ble også trukket inn i denne nettverksmodellen som fikk navnet Plato. I dag er over 1.000 små og mellomstore bedrifter (SMB) i regionen med i dette nettverket.

Innen EU er mer enn 7.000 SMBer i syv land med i slike nettverk, mens vi i Norge lever på utsiden i vår egen lille verden. Vi er de første til å implementere EUs nye vedtak, men vi tar ingen del i påvirkning og utviklingen av det som fører frem til vedtakene. Blir vi stående utenfor EU kommer avfolkningen av distriktene til å øke.

Jeg mener det er på tide å se utover landegrensene og brette opp ermene for en nasjonal dugnad – både i Stortinget, i virkemiddelapparatet og i næringslivet. Det burde settes mere fokus på hvilke spesielle forutsetninger vi har i Norge og hva som skal til for å lykkes:

  1. Hvilke naturgitte forutsetninger har Norge for å være et industrisamfunn?
  2. Hvilke konkurransefortrinn er fremtredende?
  3. Hvor er det naturlige å satse?
  4. Hvilke forutsetninger må oppfylles for å lykkes?

Det må en nasjonal dugnad til.

Artikkel for Kapital 16/2003

Tags: , , , , ,