En endringsleders hverdag

En endringsleders hverdag

Nyheter 5, February 2011

Etter 70 tallets oppgang i næringslivet, med tilnærmet 10 % tilvekst og 10 % årlig prishøyning, ble åttitallet tiåret hvor jappetiden blomstret, inntil omstillingstakten slo inn for fullt. Alle er vel enige om at det er bedre å redde 50 arbeidsplasser, enn å gå konkurs med 100, men å gjøre det, det var ikke alltid like enkelt, ei heller anerkjent. I dag må de fleste ledere forholde seg til raske endringer, sier Ola Kleiven styreleder og eier av Anoco Management AS.

 

Ryddegutten som ble toppsjef

Av Kleiven jr, blog 03.02.11

Holder du deg fast i skrivebordet?

Som barn ville jeg bli fotballspiller. Arne skulle bli brannmann og Petter var uten tvil en fremtidig mekaniker.

Målene var satt og vi forberedte oss til 12 års skolegang. Skolen skulle gi oss hjelp på veien mot en fremtidig karriere. Det hadde rektor lovet.

Jeg husker fortsatt den første karrieredagen på Ljan barneskole. Fedrene var invitert for å fortelle om sine respektive yrker.

Vibeke og Martin hadde en pappa som var advokat. Anders far var sjef i båtbransjen. Finns pappa var sjef i eget firma.

Min far var ryddegutt!

Jobben til pappa var av det merkelige slaget. Det hadde jeg lest i Dagens Næringsliv. Avisen sa at hvis pappaen min tok over sjefstolen, så måtte du holde deg fast i skrivebordet.

Jeg forsto aldri hva en ryddegutt skulle i sjefstolen. Langt mindre hvorfor han ryddet folk bort fra skrivebordet.

Skulle de ikke jobbe?

Mamma mente pappa fikk ”kick” av å rydde. Det hele var merkelig.

Selv hatet jeg å rydde. Og det var flaut med en pappa som fikk betalt for å gjøre det rent.

Ikke bare støv ble fjernet men støvete mennesker også.

Pappa sa ofte at han jobbet med folk som var helt innstøvet. De fleste av dem ble fjernet. Noen ble sinte! Det fortalte mamma.

Om det var mulig å gi mennesker brettekanter og tellekant ville nok pappa organisert dem slik. Min far har alltid elsket brettekanter.

Men ryddegutt?? Hvordan kunne min far ha en slik jobb?

Jeg forsto lite av det hele. Han gikk som regel på jobb i mørk dobbelspent dress. Han hadde alltid stripete blå skjorte og rødt slips. Pappa kjørte Mercedes.

Den var hvit! Stor og hvit.

Pappa ryddet mennesker i flere land. Med kontorer i London, Aberdeen og Heidelberg var han alltid på farten.

Når mamma mente jeg fortjente litt tid med pappa sendte hun meg på flytur. Pappa og jeg kjørte rundt i hele Europa. Jeg gikk gatelangs og shoppet. Pappa han ryddet.

Pappa var ikke som andre ryddegutter. De hadde kjeldress! Pappa hadde ”Pin stripe” dress Det hadde jeg selv sett.

Rydde og vaske personalet på barneskolen kom etter at vi andre hadde gått hjem. De ryddet bort stoler, og vasket gulvet.

Så vidt jeg vet ble ingen mennesker borte mens de holdt på.
Pappa hadde helt klart en merkelig jobb.

Det tok lang tid før jeg forsto hva pappa drev med. Han kalte det ”turnaround management”. Jeg forsto enda mindre. Kanskje menneskene ikke ble fjernet men bare snudd på hodet?

Det var nabogutten som fortalte meg sannheten. Min pappa var ikke bare ryddegutt, men sjef også.

Faren min var i følge Morten, ”Direktør”. Jeg ble skuffet. Hadde han enda vært konduktør så hadde jeg forstått hva han drev med.

Da kunne jeg stolt fortalt at pappa solgte billetter på toget. Men pappa jobbet ikke i NSB. Han hadde verken konduktørhatt eller grønt flagg.

Kanskje jeg å skulle fortsett og si at han var ryddegutt…?

Nei, neste karriere dag skulle jeg lyve. Min pappa var konduktør helt klart!

I pappas fotspor?

Tags: , , , , , ,